Boken "101 litteraturdidaktiske grep" gir leseren en dypere forståelse av hva det innebærer å være litteraturlærer i dagens utdanningssystem. Den utforsker litteraturundervisningens funksjoner og mål, samt spørsmål om hvilke tekster som kan klassifiseres som litteratur, og skjønnlitteraturens betydning innen norskfaget etter Kunnskapsløftet. Den første delen av boka presenterer en rekke tematiske artikler som tar for seg aktuell problematikk som den litterære kanon, retoriske analyser i norskfaget, elevers visuelle tekstkompetanse og kritisk literacy i en digital tekstkultur. Leserne vil også finne drøftinger rundt økokritisk orientert litteraturundervisning, samt hvordan en økt fokus på stedsdimensjonen kan berike forståelsen av litteraturhistorien. Den andre delen av boken, derimot, inneholder hele 101 litteraturdidaktiske grep som sammenfletter teori med praksis, basert på empiriske erfaringer og klasseromsstudier. Med et variert utvalg av praktiske opplegg, tilbyr denne delen et nyttig repertoar av verktøy som lærere kan benytte i sin litteraturundervisning for å engasjere og inspirere sine elever.
