Nikomakisk etikk er den mest kjente av Aristoteles' verker om etikk og utgjør en sentral del av hans etiske teorier. Dette omfattende verket er delt inn i ti bøker, som opprinnelig ble skrevet som separate ruller. Det antas at innholdet er basert på notater fra hans forelesninger ved Lykeion, en av skolene han grunnla. Tittelen knyttes ofte til hans sønn Nicomachus, enten fordi verket ble dedikert til ham eller fordi han eventuelt kan ha redigert det; dog gjør hans unge alder denne muligheten usannsynlig. Alternativt kan det være at verket ble viet til hans far, som også bar navnet Nicomachus. "Nikomakisk etikk" har hatt stor innflytelse på utviklingen av etisk tenking og fortsetter å være en viktig referanse innen filosofi og moralfilosofi.
