Nicomachean Ethics er et avgjørende verk innenfor etikken, skrevet av den store filosofen Aristoteles, som var både elev av Platon og lærer for Aleksander den Store. I denne boken, som han angivelig dedikerte til sin sønn Nicomachus, stiller Aristoteles det sentrale spørsmålet: Hva er det beste for et menneske? Hans svar er lykke. Lykke, ifølge Aristoteles, er ikke bare en følelsesmessig tilstand, men snarere et høyere nivå av livserfaring. Han definerer lykke som det beste, mest edle og behagelige i verden, bestående av aktiviteter der vi benytter oss av våre beste menneskelige egenskaper. Dette inkluderer både handlinger som er essensielle for vår utvikling som medlemmer av samfunnet, og aktiviteter som lar oss engasjere oss i en nærmest gudommelig kontemplasjon. Verket har vært en betydelig inspirasjonskilde for moderne etiske skrifter om de moralske dydene som mot og rettferdighet, og det fortsetter å påvirke tankegangen innen etikk og moral den dag i dag.
