I desember 2001 rystet en folkebevegelse Argentina da mennesker tok til gatene den 19. og 20. i måneden, og ropte «¡Qué se vayan todos!» (Alle sammen bort!). Disse kraftfulle ordene, i kombinasjon med tusenvis av mennesker som slo på kjeler og panner, igangsatte en periode med intens sosial uro og politisk kreativitet, som resulterte i kollapsen av flere regjeringer. Nabolag organiserte seg i hundrevis av folkelige forsamlinger rundt om i landet, og bevegelsen av arbeidsledige fikk ny synlighet. Arbeidere tok kontroll over fabrikker og bedrifter, mens de som var dypt involvert i disse bevegelsene inkluderte aktivistene fra Colectivo Situaciones. Med restene av desemberopprøret fortsatt glødende, satte Colectivo Situaciones i gang en militær forskning og skriving av verket «19 og 20». De plasserte seg selv blant de «horisontalt organiserte subjektivitetene som insisterte på å ikke bli representert av politikere, men opprettholde og utvikle sine egne former for politisk uttrykk», slik Michael Hardt påpeker i sin introduksjon.
