The Upanishads er en samling av eldgamle indiske tekster som utgjør en viktig del av den hinduiske filosofien. Disse skriftene, som stammer fra perioden rundt 800-400 f.Kr., utforsker dype spørsmål om eksistens, selvbevissthet og universets natur. De gir innsikt i konsepter som Brahman (det ultimate virkelighetsprinsippet) og Atman (det individuelle sjelsprinsippet). Gjennom poetiske og meditative tekster inviterer Upanishadene leserne til å reflektere over livet, døden og den evige søken etter sannhet. De betraktes som essensielle for forståelsen av både spiritualitet og menneskets plass i den kosmiske orden, og deres læresetninger har hatt en varig innflytelse på mange åndelige tradisjoner i India og utover.
