I 2011, da Tonje Brenna var 23 år gammel og generalsekretær i AUF, var hun dypt engasjert i politisk arbeid og dedikert til menneskene i organisasjonen. Med sommerleiren på Utøya i sikte, la hun ned all sin tid og energi i forberedelsene. I denne gripende og reflekterende boken deler hun sine personlige opplevelser fra dagene og årene etter terrorangrepene. Brenna gir leserne et sterkt øyenvitnesyn, og beskriver hvordan det var å navigere gjennom den offentlige sorgen og de etterfølgende utfordringene. Hun reflekterer over hva det innebærer å bli voksen, oppleve foreldreskap og gradvis se verden med nye øyne. Mysikkelen er at hun også gir seg selv rom til å reflektere som enkeltindivid, uten å måtte representere gruppen av overlevende. Ti år etter tragedien setter Tonje Brenna sammen minner, hendelser og erfaringer til en fortelling som er nødvendig å formidle på nytt. Denne boken retter seg mot barn som nettopp har begynt på skolen og ikke var født i 2011, ungdom som husker hendelsen gjennom foreldrenes reaksjoner, samt voksne som er usikre på hvordan de skal begynne å snakke om 22. juli. "22. juli og alle dagene etterpå" er en historie som må fortelles.
