I romanen "25. september-plassen" av Dag Solstad får leserne et innblikk i livet til en familie over to generasjoner, med fokus på skotøyarbeideren Håkon Nyland og hans tre sønner. Disse sønnene arbeider ved byens sagbruk, og gjennom deres liv og erfaringer utforsker Solstad både personlige og politiske ambisjoner. Handlingen strekker seg fra krigsårene og fram til EF-avstemningen i 1972, og gir et bredt perspektiv på samfunnsutviklingen i Norge i denne perioden. Boken, utgitt i 1974, regnes som en av de mest betydningsfulle romanene fra 1970-tallet, og ved utgivelsen utløste den en intens debatt. Den har blitt ansett som et høydepunkt innenfor den sosialrealistiske litteraturen fra den tiden, men samtidig er den preget av modernismens syn på mennesket og virkeligheten, noe som gir en dyp resonans med Solstads tidligere verk.
