I boken «A Culture of Happiness» tar Tho Ha Vinh, programdirektøren for Gross National Happiness Center i Bhutan, oss med på en reise for å utforske hvordan lykke kan fremmes på samfunnsnivå. Bhutan er det eneste landet i verden som vurderer sin fremgang ut fra innbyggernes lykke, og dette gir en unik bakgrunn for diskusjonen om hva som virkelig skaper et lykkelig liv. Er vi, til tross for utallige programmer rettet mot individualitet og velvære, egentlig lykkeligere? Kan vi virkelig oppnå full lykke i en dysfunksjonell samfunnsstruktur som opprettholder urettferdighet? Kanskje er det mulig, men veien dit er ikke enkel. Mens individuelle programmer for lykke, som fokuserer på oppmerksomhet, empati og takknemlighet, er gode startpunkter, påpeker Vinh at uten nødvendige strukturelle endringer vil disse initiativene kunne nå sine begrensninger. Gjennom eksemplet Bhutan gir Vinh innsikt i hvordan prinsippene for lykke må implementeres i større sammenhenger for at enkeltindivider skal kunne leve tilfredsstillende liv.
