Hva er egentlig et liv? Hvordan kan en historieforteller oppfatte et liv? Hva skjer hvis kunst skal være mønster, mens livet mangler dette? Disse spørsmålene danner grunnlaget for Guy de Maupassants første roman, "A Life" ("Une Vie") fra 1883, hvor han søker å parodiere og avdekke tåpenheten i romantiske illusjoner. Boken gir en nådeløs fremstilling av en kvinnes liv preget av nederlag og skuffelser, i en situasjon der oppfyllelse og lykke kunne vært forventet. Handlingen følger Jeanne de Lamare, som gradvis glir inn i en tilstand av desillusjon. Gjennom sitt intrikate nett av paralleller og motsetninger reflekterer romanen Flauberts innflytelse, med fokus på form og en sammenhengende struktur. Maupassants karakteristiske naturalistiske syn kommer også tydelig frem, der han satiriserer borgerligheten med skarpe observasjoner.
