Når en film ikke er et dokument, er det en drøm... Ved redigeringsbordet, når jeg lar filmremsen løpe gjennom, ramme for ramme, kjenner jeg fortsatt den svimlende følelsen av magi fra barndommen. Ingmar Bergman, som har formidlet denne intense følelsen av undring og visjon til kinogjengere i flere tiår, skildrer sitt livslange forhold til film i sin visuelt betagende autobiografi, 'The Magic Lantern'. Denne boken er mer et storslått mosaikkverk enn en lineær beretning; Bergman tar oss med gjennom sitt liv fra en pastoral barndom i Sverige, via sitt arbeid i teateret, til Hollywoods gullalder, samt en turbulent romantisk historie som omfatter fem koner og mer enn et par elskerinner. Gjennom boken forteller Bergman om sitt liv gjennom en rekke dypt personlige tilbakeblikk som dokumenterer noen av de mest betydningsfulle øyeblikkene i filmproduksjon fra det tjuende århundre, samt de private besettelsene til mannen bak dem. Ambisiøs i omfang, men samtidig følsomt utformet, fungerer 'The Magic Lantern' som et vindu inn i sinnet til en av vår tids store genier.
