I løpet av sommeren 2011 tilbrakte Dervla Murphy en måned i Gaza-stripen, hvor hun fikk et sjeldent innblikk i livet til de som bor der. Hun møtte et bredt spekter av mennesker: fra liberale til islamister, støttespillere av Hamas og Fatah, samt både rike og fattige. Mens vestlige journalister ofte hastet inn og ut av området på jakt etter kriser, var Murphys genuine og uredd interesse tydelig, noe som førte til åpne samtaler om hverdagen i det hun beskriver som et åpenlufts fengsel. Gjennom disse møtene oppdager hun en befolkning som, i motsetning til de stereotype fremstillingene vi ofte ser, i stor grad lengter etter fred og et slutt på volden som har preget deres liv. Boken gir leserne en dypere forståelse av hvordan isolasjon har formet dette samfunnet: den radikaliserer unge menn og gir makt til dominerende patriarker, men samtidig styrker den motstanden mot underkastelse og forvandler familien til en monumental kilde til støtte. I kjernen av boken ligger Dervlas bestemthet om å forsøke å forstå denne komplekse og nyanserte virkeligheten, hvis stemme sjelden har fått bli hørt.
