Professor Eamon Duffy står som en fremstående autoritet innenfor studiet av religionen i middelalderens og tidlig moderne England. I sitt banebrytende verk, "The Stripping of the Altars", åpnet Duffy for nye forskningsområder og helt nye perspektiver på opprinnelsen og utviklingen av den engelske reformasjonen. Duffy har alltid hatt fokus på de praksiser og institusjoner som formet hverdagen og religiositeten til vanlige mennesker, men som protestantiske reformatorer avfeide som avgudsdyrkelse og overtro. Den første delen av "A People’s Tragedy" analyserer to av de mest betydningsfulle av disse institusjonene: fremveksten og undergangen av pilegrimsvandringer til Englands katedralhelgensteder, samt ødeleggelsen av klostrene under Henrik VIII, illustrert gjennom oppløsningen av det gamle anglosaksiske klosteret i Ely. I essayet som gir boken dens tittel, forteller Duffy den gripende historien om Elisabethansk regimes brutale undertrykkelse av den siste katolske oppstanden mot reformasjonen, kjent som Northern Earls-opprøret.
