A Village Life er en drømmeaktig samling av dikt skrevet av nobelprisvinneren i litteratur, Louise Glück. Dette er hennes ellevte diktsamling, som tar leseren med til et middelhavslandskap, hvor tid og sted er diffuse og uklare. I sentrum av landsbyen finnes en fontene, hvor alle stier møtes: "Alle veiene i landsbyen forenes ved fontenen. Frihetens aveny, Avenyen med akasietrær – fontenen reiser seg i midten av plassen; på solfylte dager danner den regnbuer i cherubens urin." Diktet 'tributaries' gir et glimt av denne fantasifulle og samtidig jordnære settingen. Rundt fontenen er det konsentriske sirkler av mennesker, organisert etter alder og avstand; det er marker, en elv og, som fontenens motpol, et fjell. Menneskelig tid som er overlagt geologisk tid, kan observeres i en helhet uten noe hast. Glück er kjent for sin lyriske og dramatiske stil, og etter boken Ararat har hun formet sine strenge intensiteter til sekvenser av boklengde. I A Village Life snakker hun for første gang fra en posisjon av "beskrivende, overvåkende intelligens" som man ofte finner i romaner.
