I følge tradisjonen skal Moses ha skrevet de fem første bøkene i Bibelen. I disse tekstene fremstår han på både overraskende og motstridende måter, både som en forsvarer og kritiker av sitt eget folk, samtidig som han er den som bringer lovens tavler, som han senere ødelegger. Gjennom en rekke mulige portretter, inkludert en kvinnelig Moses, utforsker Jean-Christophe Attias transformasjonene til den hebraiske frigjøreren gjennom tidene og ulike kulturer. Ved å trekke fra både rabbiniske kilder og selve Bibelen, undersøker han ord som er forbundet med tekstene, samt stilheten som omgir dem. Her avdekker han en sårbar profet, en lærer av et jødedom preget av ånd, vandring og ufullstendighet. Moses' jødedom taler til troende og ikke-troende, til jøder selvsagt, men også langt utover deres rekker, og oppfordrer lytterne til å gi slipp på stammestolthet, volden fra våpen og tyranniet som følger med en spesiell plass.
