I en dypt rørende beretning om forholdet mellom mødre og døtre, ungdom og alder, samt drømmer og virkelighet, tar Annie Ernaux oss med på en utfordrende reise gjennom tid. Her konfronteres hun med den hjerteskjærende realiteten av sin mors død som følge av Alzheimers sykdom. Boken utforsker det skjøre, men uunvikelige båndet mellom mor og datter, som både er sårbart og solid. Den tar for seg de fremmedgjørende verdener som skiller dem, samt den uunngåelige sannheten om at vi en dag må miste dem vi elsker. Dette er en stille, men kraftfull hyllest som treffer hjertet.
