I løpet av 1950-tallet bosatte Peter Mayne seg i Marrakesh, hvor han ønsket å oppleve det muslimske livet på nært hold, etter å ha lært seg å sette pris på det mens han bodde i Pakistan. I stedet for å betrakte byen fra en av hotellterrassene, leide han rom i de trange bakgatene, lærte seg språket, knyttet vennskap og ble en del av det livlige lokalsamfunnet. Gjennom sine opplevelser ble han involvert i hemmelige pikniker, middager preget av hasj og de mange fascinerende, men også forvirrende aspektene ved livet på gaten. Her opplevde han festivaler, kjærlighetsavtaler, magiske potions og byens sladder. Mayne ble både brukt, misbrukt og elsket av sine naboer, som han hjalp med å skrive brev, samtidig som han skildret essensen av deres liv i denne kjærlighetsfulle og humoristiske skildringen.