I de tidlige årene av 1800-tallet ble Bakkehuset på Frederiksberg et senter for kultur og intellektuell utveksling, hvor prominente figurer som Adam Oehlenschläger, H.C. Andersen og H.C. Ørsted besøkte det velrenommerte ekteparet Kamma og Knud Lyne Rahbek. Her kunne de nyte fristede samtaler om kunst og vitenskap i et miljø preget av åndelig frisinn. Bakkehuset, kjent for sine vakre og romantiske hager med blomsterarrangementer og utsikt over den omkringliggende naturen, fungerte som et tilfluktssted fra det trange bylivet i København. I dag er den gule bygningen, som strekker seg over to etasjer i enden av Rahbeks Allé, et populært museum der besøkende kan oppleve de historiske rommene som bidro til å forme en nasjonal guldalderkultur. I sin bok 'Bakkehuset. Ikon, erindringssted, museum' gir professor i kulturstudier Anne Scott Sørensen en grundig analyse av hvordan Bakkehuset har blitt et symbol på den kulturelle erindringen om den danske guldalderen. Boken utforsker Bakkehusets mottakelseshistorie, fra de tidligste nedtegnelsene om Rahbek-parret i 1830 til moderniteten.
