I boken 'Danmarks byer fra renæssance til enevælde' utforskes de sentrale byenes betydning i den danske samfunnsøkonomiske transformasjonen mellom 1550 og 1850. Dette tidsrommet strekker seg fra Reformationen til begynnelsen av industrialiseringen. Gjennom en periode preget av fremveksten av nye protestantiske institusjoner og en sterkere, etter hvert enevældig, kongemakt, ble byene vitner til store endringer. Kriger og kriser satte imidlertid en demper på veksten av kjøpstedene, mens København vokste frem som hovedstaden for hele riket. Under Napoleonskrigene rammet det økonomiske tilbakeslaget København hardt, men i kontrast opplevde provinsbyene en revitalisering som bidro til å forme det bysystemet vi kjenner i dag. Byene fungerte som knutepunkter for nye ideer, med utdanningsinstitusjoner og boktrykkerier som sentrale aktører i den vitenskapelige, kulturelle og kunstneriske utviklingen. I sentrum av all denne aktiviteten sto menneskene i byene – fra lærling til borgerfrue, fra tjenestepike til sveitserkonditor, og fra stolt håndverker til arbeidsom spinnel. Disse varierte karakterene bidro til byenes unike preg og skapte et pulserende hverdagsliv.
