På grunnlovsdag i 1915 samlet tusenvis av kvinner seg i ryddige rekker foran Amalienborg for å markere slutten på en langvarig kamp for kvinners stemmerett. Kvinner i alle aldre deltok i demonstrasjonen, drevet av ønsket om å få utøve sin politiske rettighet. Veien til stemmeurnene var preget av skepsis og tvil rundt kvinners evner til å delta i politikken. Likevel måtte motstanden vike da kvinnene i 1908 fikk kommunal stemmerett, en seier som ble katalysert av kjent paret Matilde og Fredrik Bajer, sammen med mange andre dedikerte forkjempere for kvinnesaker. Den nye grunnloven fra 1915 blir i dag ansett som kvinners grunnlov. Imidlertid er spørsmålene om medborgerskap og likestilling fortsatt svært relevante, spesielt for borgere uten innfødsrett og de som er under vergemål, som ennå ikke har stemmerett til Folketinget.
