I perioden mellom 1750 og 1850 oppdaget danske forfattere den nordiske middelalder på ny, noe som førte til en revitalisering av dens historie, kultur og litteratur i en moderne kontekst. Inspirert av Saxos Danmarkskrønike, norrøn poesi og folkeviser, skapte forfattere som Ewald, Oehlenschläger og Ingemann litterære verk som kom til å definere romantikken i Danmark. Dette fokuset på middelalderen ble en rød tråd i dansk litteratur frem til midten av 1800-tallet. For noen forfattere representerte denne forestillingen om middelalderen en mulighet til å utforske eventyrlige fortellinger, heroisk mot og romantisk kjærlighet. Andre benyttet derimot muligheten til å gjenfortelle middelalderen som en storhetstid, som kunne dyrkes for sin nasjonale stolthet og som en kilde til å styrke folkeånden. Denne boken utgjør den første omfattende analysen av middelalderisme, som handler om hvordan middelalderen ble gjenfortolket innen dansk romantisk litteratur. Den belyser hvordan det kosmopolitiske København fungerte som senter for en ny fascinasjon rundt middelalderen, en bevegelse som spredte seg til resten av Europa og som fortsatt har ekko i vår tid.
