For å frelse sin sjel utstedte Margrete 1. et gavebrev åtte måneder før sin død. Hun sendte ut pilgrimmer til mer enn 50 helligsteder både i inn- og utland som stedfortredere for seg selv, med en betydelig sum penger i bagasjen. De tidlige valfartene var preget av bot, men de reisende begynte etter hvert også å søke hjelp til helbredelse og avlat. Reformasjonen og opplysningstiden utfordret dette fenomenet, og mange lokale pilegrimsmål ble stengt. Til tross for sterke anklager om pseudokatolisisme og sprø åndelighet, har valfarten gjenoppblomstret i dag. I takt med denne oppblomstringen reiser tusenvis av danskere til middelalderske destinasjoner som Santiago de Compostela, samtidig som nye ruter som Amarminoen og Camønoen har blitt tilføyd. Bli med Martin Wangsgaard Jürgensen, redaktør ved Danmarks Kirker, når han deler beretninger om pilgrimsferdenes betydning i Danmarks historie.
