I 1782 gikk H.C. Schimmelmann, en av Danmarks rikeste menn og landets største slaveeiere, bort. Dette året blomstret København som aldri før, preget av luksusforbruk og storslåtte fester i praktfulle palasser. Handelen med kinesisk te, indisk bomull, jysk kjøtt, karibisk sukker og afrikanske slaver beriket en smal elite. Bak parykken var Schimmelmann hjernen bak denne økonomiske menageriet. Han kjøpte opp den danske statens plantasje i Vestindia, besatte stillingen som rikets skatmester, og med sine skip og selskaper drev han handel på et glødende globalt marked. Men det søte livet hadde også en dyster bismak: for at noen kan bli svært rike og privilegerte, må andre ofte lide nød og undertrykkelse. I "Slaveejerens død" tar Niels Brimnes oss med til et lysende kapittel av danmarkshistorien, som er langt mer komplekst enn bare svart og hvitt.
