I den bemerkelsesverdige tegningen av den danske guldalderkunstneren Wilhelm Marstrand med tittelen 'Stræben efter Idealet', ser vi en bonde som fører sitt æsel frem ved hjelp av en lanse som holder hø foran dyrets snute. Her fungerer maten som et symbol på idealet, mens bonden med sine ambisjoner representerer aspiranten, i strek til det uoppnåelige. Tegningen er preget av markante, brede linjer og hurtig anlagte skraveringer, noe som gir den et uttrykk av ufullstendighet; den fremstår tydelig ikke som et ferdig kunstverk i tradisjonell forstand. Marstrands kunstverk gir innsikt i den kreative prosessen kunstnere fra guldalderen vanligvis gjennomgikk. I første del av 1800-tallet ble tegninger og skisser ofte brukt som forarbeider til malerier, og de ble ansett som nødvendige skritt mot å realisere kunstnerens idealforestilling i form av et endelig maleri. 'Stræben efter Idealet' løfter frem guldalderens tegnestil og gir den særskilt oppmerksomhet. For å forstå tegningen som et kunstnerisk medium i denne epoken, analyserer Thomas Lederballe, seniorforsker, hvordan den bidrar til vår forståelse av guldalderens kunst.
