Boken "Da skolen tog form: 1780-1850" utforsker en betydningsfull periode i utdanningens historie, hvor skolegang ble en stadig viktigere del av barns liv. Allerede fra 1780-tallets begynnelse startet forsøk med skolering på noen av landets største godser. Med lovendringene i 1814 ble undervisningsplikten satt inn i en mer strukturert ramme for hele det omfattende riket. Dette innebar at barn skulle begynne på skolen ved sju års alder og fortsette frem til de ble konfirmert. Hvordan skolegang faktisk utspant seg, var imidlertid avhengig av flere faktorer som barnas bosted, om de var gutter eller jenter, samt deres sosioøkonomiske bakgrunn. I løpet av denne perioden ble det også bygget flere og bedre skoler både i byene og på landsbygda. En ny lærerutdanning oppsto ved de etablerte lærerseminarene, som bidro til at lærersamfunnet ble mer bevisst på sin rolle. Selv om lovgivning og økt tilsyn førte til større ensartethet, var det fortsatt en betydelig mangfoldighet i skolene. For å imøtekomme de ulike behovene i riket var det derfor nødvendig med fem forskjellige skoleanordninger, der lovens rammer ble fylt ut lokalt, noe som resulterte i nesten like mange variasjoner som det fantes skoler.
