I 1527 ble pavens Rom plyndret av kejserens tropper, en dramatisk hendelse som markerte begynnelsen på endringer i den europeiske maktstrukturen. I 1539 bestemte den franske kongen at fransk skulle bli det offisielle administrasjonsspråket i sitt rike, noe som ytterligere endret den politiske dynamikken. Året 1555 bringer med seg Augsburg-reformen, hvor en fredsavtale mellom katolikker og lutheranere gjorde splittelsen i kirken til en uomtvistelig realitet. Disse tre begivenhetene var avgjørende for oppløsningen av middelalderens politiske orden og innledet en ny æra preget av et stadig mer presserende behov for sekulær legitimering av fyrstens makt. I en tid der jakten på politisk stabilitet og nasjonal identitet ble viktigere enn religiøse stridigheter, ble hoffene til fyrster omdannet til administrasjonssentre. Utviklingen mot den moderne stat foregikk gradvis, men dens konsekvenser var store. Boken 'Staten: Fra Utopi Til Bureaukrati' utforsker hvordan fremveksten av statlig makt har satt spor i europeisk litteratur fra 1500- til 1800-tallet, samt hvilke nye roller litteraturen fikk i statens skygge. Gjennom analyser av klassiske verk som Thomas Mores 'Utopia', William Shakespeares 'Julius Caesar', og Ludvig Holbergs arbeider, belyser teksten hvordan litteraturen reflekterer og former samfunnets forståelse av statens natur og utvikling.
