Livet i det 21. århundre presenterer en bekymringsfull virkelighet. Forskjellighet, det å være annerledes på en eller annen måte, er i økende grad blitt definert som noe iboende ondt. Miroslav Volf hevder at dersom det helbredende budskapet i evangeliet skal bli hørt i dag, må kristen teologi finne nye måter å kommunisere på som tar opp hatet mot 'den andre'. Finnes det håp om å omfavne våre fiender? Kan vi åpne døren for forsoning? Volf trekker paralleller til det nytestamentlige bildet av frelse som forsoning, og foreslår begrepet omfavnelse som et teologisk svar på problemet med utelukkelse. Vi ser stadig at utelukkelse er blitt den primære synden; dette forvrenger vår oppfatning av virkeligheten og får oss til å reagere med frykt og aggresjon mot dem som ikke befinner seg i vår (stadig snevrere) krets. I lys av dette må kristne anerkjenne at frelse ikke bare kommer gjennom forsoning med Gud, og ikke bare ved at vi 'lærer å leve med hverandre', men også gjennom det farlige og kostbare steget mot å omfavne hverandre.
