I denne viktige boken gjør Webb to sentrale påstander. For det første hevder han at effektiv forkynnelse uten manuskript handler mer om forberedelse enn om medfødt talent. Forkynnere kan lære seg praksisene og disiplinene som gjør det mulig å levere velformulerte, gjennomtenkte prekener, ikke fra et skrevet manus, men som en naturlig, spontan handling av muntlig kommunikasjon. Gjennom boken gir forfatteren spesifikke eksempler, inkludert et transkripsjon av en preken holdt uten manus eller notater. For det andre mener han at gevinsten ved å lære seg å forkynne uten manus er verken mer eller mindre enn prekener som mer effektivt og engasjerende vitner om det gode budskapet.
