I "The Homiletical Beat" undersøker Eugene Lowry hvordan prekener som narrative vitnesbyrd har evnen til å berøre og engasjere lytterne på en unik måte. Lavrys banebrytende verk, som følger opp hans omfattende utforskning av prekenen som narrativ form, belyser at prekener ikke bare er fortellinger, men også har en indre rytme og struktur som gjør dem til en egen kunstform. I boken skiller Lowry mellom narrativer og historier, og poengterer at prekener må forstås som levende uttrykk som finner sted i tid. Dette skiftet i perspektiv får store konsekvenser for hvordan presten forholder seg til utformingen av prekenen. Istedenfor å bli sett på som en entitet en preker skaper, lik en akademisk avhandling eller et maleri, illustreres prekenen som et musikalsk stykke, som presten intuitivt spiller etter en konstant takt, gang på gang. "The Homiletical Beat" inviterer leserne til å reflektere over den dype forbindelsen mellom prekenens innhold og presentasjon, samt de ritmiske kvalitetene som utnytter tidens flyt for å skape en meningsfull opplevelse for lytterne.
