Hvorfor har teoretikere primært nærmet seg fortellinger som en form for retrospektiv granskning? Mark Currie argumenterer for at forventning og andre former for fremtidsprojeksjoner er essensielle for å forstå fortellinger og deres virkninger i verden. I en rekke argumenter og analyser gir han en fremstilling av narrativet som både en anticipasjon og en retrospeksjon. Han knytter eksperimenter med fiktiv tid hos forfattere som Ali Smith, Ian McEwan, Martin Amis og Graham Swift til gripende filosofiske temaer om nærvær og fremtid. Dette argumentet viser at narrativet ligger i kjernen av moderne opplevelser av tid, og strukturerer nåtiden, enten det er på et personlig eller kollektivt nivå, som objektet for en fremtidig hukommelse, samtidig som det registrerer fortiden.
