«Black and White» er en grafisk romanbiografi som tar for seg livet til Bobby Fischer, fra hans tidlige strålende karriere som sjakkunderbarn og nasjonalhelt, til hans nedadgående spiral inn i galskap og beryktelse. Bobby Fischer (1943–2008) levde et liv preget av mange uventede vendinger, fra en ensom barndom til skyhøye prestasjoner innen konkurransesjakk, før han til slutt falt inn i psykisk sykdom og vanære. Boken begynner i Brooklyn, der Fischer ble født og oppvokst av sin enslige mor. Allerede som tenåring hadde han etablert seg som en utstøtt og valgte å droppe ut av skolen. Men dette var uten betydning, for han hadde funnet sin sanne kall – sjakk. I 1972, bare 13 år gammel, spilte Fischer det som mange anser for å være 'århundrets spill' mot den sovjetiske mesteren Boris Spassky, midt under den kalde krigen. Året etter ble Fischer den yngste US Chess Championship-vinneren, og som 15-åring den yngste grandmasteren i sjakksportens historie. Aldri før hadde sjakk fått så mye internasjonal oppmerksomhet. Fischers enkle livsvei ser ut til å være en kombinasjon av genialitet og ulikhet, noe som til slutt førte ham til en tragisk skjebne.