Brady har fått oppleve en realitet der raske hilsener etterfølges av drøye avskjeder. Det som begynte som en morsom kveld, utviklet seg til en uventet rutine som ingen av oss hadde planlagt. Jeg kan ikke bare gå fra Kit og Prescott. Kit er den strenge omsorgspersonen jeg trenger; han er den støttende tilstedeværelsen i livet mitt. Samtidig gir Prescott meg muligheten til å være meg selv og ha det moro. De utfyller meg på en perfekt måte. Men når studiene våre nærmer seg slutten, må jeg flytte tvers over landet, og avstand er ikke vårt eneste hinder. Et forhold til to menn er ikke bra for mitt offentlige image, min brors NFL-karriere, eller medierabalderet som alltid omgir min berømte homofile familie. Vi har lagt en plan om å møtes én gang i året, men med hver gjenforening og hvert korte besøk, blir vi mer og mer knyttet til hverandre. Det må komme en grense, noe som vil sette en stopper for oss, eller snart blir det umulig å si farvel i det hele tatt.
