I dagens samfunn konfronteres vi med en stadig økende tendens til medikalisering av psykososiale problemer. Dette fenomenet innebærer at sosiale og strukturelle problemer individualiseres, spesielt innen helsevesenet, der aspekter ved menneskers liv ofte blir omtalt som sykdommer som kan behandles med medisiner. Fokuset er i stor grad rettet mot genetiske og biologiske faktorer, noe som kan undergrave vår forståelse av hvordan samfunnets strukturer påvirker den kollektive folkehelsen. Hver enkelt livsutfordring kan nå plasseres inn i en diagnose, i takt med at antallet diagnoser vokser. For hver diagnose finnes det medikamenter som påstås å være løsningen. Imidlertid har vi ikke observert en nedgang i livsproblemene eller psykiske lidelser til tross for at legemiddelindustrien lover bedring. Tvert imot har det vært en økning i disse problemene parallelt med lanseringen av disse legemidlene. Boken 'Medikalisering av psykososiale problemer' utforsker de historiske, sosiale og kulturelle årsakene til denne utviklingen, samt endringene i forbruket av psykofarmaka og forskningen på effektene av ulike behandlingsformer.
