Doba-Mera Medvedeva er en del av en svinnende gruppe memoarister som ikke tilhører eliten eller har høy utdannelse, men hvis observasjoner fra sitt perspektiv kaster et klart lys over en tapt verden. Som en naturgitt historieforteller, hvor jiddisch var morsmålet, skrev Medvedeva ned sine minner på russisk for å bevare sin fortid for sine russisk-talende barnebarn. I boken får vi et innblikk i den urolige siden av shtetl-livet – familiekonflikter i en tid preget av knappe ressurser – samt hennes forsøk på å frigjøre seg gjennom arbeid, revolusjon, og til slutt ekteskap. Hun levde gjennom pogromer og to verdenskriger, men hun stod imot, husket og skrev.
