Da Vladimir Putin tiltrådte som president i Russland i 2000, var hans første prioritet å gjenvinne kontrollen over etterretningstjenestene i landet ved å fremstille seg selv som en sterk leder som beskytter de russiske borgerne mot sikkerhetstrusler. Til tross for fordømmelse fra FN, Europaparlamentet og EU, fortsatte den brutale politikken med 'etnisk rensing' i Tsjetsjenia. For Putin var de islamistiske angrepene på USA den 11. september 2001 en gunstig anledning til å omprofilere krigen mot tsjetsjenske uavhengighet. I stedet for å framheve det som en nedkjempelse av et demokrati, ble det presentert som et bidrag til president George W. Bushs 'krig mot terror.' I årene som fulgte, støttet og manipulerte Putins regime hemmelig ekstreme fraksjoner i Tsjetsjenia, og iscenesatte terrorangrep mot egne borgere for å rettferdiggjøre den fortsatte aggresjonen. Amerikansk og europeisk fordømmelse av russiske grusomheter i Tsjetsjenia avtok etter hvert som Russland holdt fast på å framstille tsjetsjenske uavhengighetsbevegelser som en internasjonal terrortrussel.
