I de senere år har normativiteten knyttet til tanke og mening vært gjenstand for en omfattende debatt. Kjernen i diskusjonen dreier seg om hvorvidt intensjonalitet har normative egenskaper, og i så fall om dette utgjør et problem for naturalistiske tilnærminger som søker å forklare intensjonale fenomener. Debatten har sin opprinnelse i Saul Kripkes tolkning av Ludwig Wittgensteins senere filosofi, som er presentert i 'Wittgenstein on Rules and Private Language'. Kripke hevder, på vegne av Wittgenstein, at disposisjonsbaserte forklaringer på språklig mening – forklaringer som forsøker å redusere semantiske fenomener til fakta om hvordan talere har en bestemt disposisjon til å bruke ord – ikke klarer å forankre realiteten av semantiske utsagn. Fra dette, sammen med andre argumenter, trekker Kripkes Wittgenstein den vidtrekkende konklusjonen at det ikke finnes noen semantiske fakta, og at hver bruk av et ord er 'et sprang ut i det uvisse'. Denne posisjonen har fått betegnelsen meningsskepsis. I det nåværende essayet vil det bli argumentert for at mening...
