I løpet av den andre verdenskrigen dro den britiske forfatteren Olivija Menning til Balkan sammen med sin ektemann, og hun returnerte ikke til England før i 1945. I denne tid hadde hun oppholdt seg i Romania, Hellas og Egypt. Hennes reiseopplevelser har hun omdannet til den gripende 'Balkanskaja trilogija', som Anthony Burgess har omtalt som et av de beste vitnesbyrdene om krigen innen britisk skjønnlitteratur. Menning erfarte aldri krigens brutale fronter, hun opplevde heller ikke hospitalsystemet fra innsiden, og hun var ikke en del av kampen mot det undertrykkende regimet eller de fiendtlige okkupantene. I stedet fokuserte hun på å forsøke å skape et normalt liv midt i kaoset, uten å gi etter for panikk. Tilsvarende er hovedpersonen i trilogien, Garriet, en kvinne som i større grad observerer enn handler. Gjennom Garriets tanker og følelser gir 'Balkanskaja trilogija' leserne en inngående forståelse av et særpreget samfunn, der aristokrater, maktesløse diplomater, avvæpnede bankfolk, forvirrede journalister og vanlige emigranter forsøker å tilpasse seg en ny, usikker virkelighet.
