I løpet av perioden fra 1800 til 1900 gjennomgikk Christiania, som vi i dag kjenner som Oslo, en dramatisk forvandling. Fra å være en provinsby under det danske eneveldet, hadde byen utviklet seg til Norges hovedstad med en befolkning som var hele 20 ganger større. Denne boken utforsker hvordan den nye bygningsmassen tok form, preget av fattigforsteder, leiegårder, fabrikker, kirker, skoler, villaer og forretningspalasser. Forfatteren belyser de underliggende årsakene til den kraftige befolkningsveksten, hvor både tilfeldigheter og planlagte tiltak, samt private og offentlige reguleringer, økonomiske forhold og samfunnets smak og preferanser har spilt en rolle i utviklingen. Boken gir også innsikt i hvordan boligmarkedet, med sine entreprenørdrevne og spekulative sider, fungerte innenfor rammene av eiendomsrett, bygningslovgivning, industrialisering og et begrenset finansieringssystem, samtidig som man måtte ta hensyn til behovene og betalingskapasiteten til de mer eller mindre økonomisk uheldige boligsøkerne.
