Første bind av Spike Milligans legendariske memoarer er en lattervekkende og subversiv firsthand-beretning om andre verdenskrig. Som søndagsavisen Express skriver: 'Det mest respektløse og morsomme boka om krigen jeg noen gang har lest.' Guardian beskriver Milligan som 'nærmest like stor som Lewis Carroll og Edward Lear i sin beherskelse av den dype kunsten av nonsens.' Milligan tar oss med til Victoria stasjon hvor han mottar et reisebevis, en hvit fjær og et bilde av Hitler merket 'Dette er din fiende'. Han søker i hver kupe, men finner ham ikke på toget. Gjennom boken tar han oss med fra krigens utbrudd i 1939 ('det må ha vært noe vi sa'), til hans forsøk på å unngå verneplikt ('tid for min blindtarm, tenkte jeg'), og til hans skyteopplæring i Bexhill ('det var én ulempe. Ingen ammunisjon'). På landingen i Algerie i 1943 husker han: 'Jeg lukket øynene og vendte ansiktet mot solen. Jeg falt ned i en luke.' Boken er fylt med både alvor og komikk, og byr på bølger av latter og tankefullhet.
