Adolf Loos (1870–1933) var en fargerik skikkelse som hadde stor innflytelse på den kulturelle scenen i Wien tidlig på 1900-tallet. Som en tidlig og engasjert forkjemper for modernismen avviste han den storslåtte secessjonistiske stilen som dominerte perioden, samt kjennetegnene ved den europeiske fin de siècle. I sine forelesninger og essays, særlig i det banebrytende verket "Ornament and Crime" fra 1908, formidlet Loos sin "lidenskap for glatte og verdifulle overflater". Han argumenterte for at arkitektonisk ornamentikk i sin essens er noe flyktig, tett knyttet til samtidens trender og stiler, og dermed raskt blir utdatert. Loos, som hadde en klassisk sjel, fremmet i stedet enkle, tidløse design med velprøvde estetiske og strukturelle kvaliteter. Denne viktige introduksjonen utforsker Loos’s skrifter, prosjekter og arv, fra hans sentrale begrep om "romlig plan"-arkitektur til hans forkastelse av dekorative ekstravaganser til fordel for luksuriøse, førsteklasses materialer og stramme linjer.
