I takt med den økende interessen for nye teknikker innen datainnsamling og teori-testing, gir denne boken en ny programmatisk uttalelse om komparativ-historisk analyse. Den vurderer fremgangene og de særskilte bidragene som CHA har gjort til teoribygging og forklaringen av storskalautfall, som nyere tilnærminger ofte anser som empirisk uoverkommelige. Et innledende essay plasserer kildene til CHA's vedvarende innflytelse i kjerneegenskaper som skiller denne tilnærmingen, som dens fokus på prosesser og forpliktelse til empirisk forankret, dyptgående casestudieforskning. Påfølgende kapitler utforsker brede forskningsprogrammer inspirert av CHA-arbeid, nye analytiske verktøy for studier av tidsprosesser og institusjonell dynamikk, samt nyere metodiske verktøy for å analysere sekvenser og for å kombinere CHA-arbeid med andre tilnærminger. Denne boken er en viktig lesning for forskere som ønsker å lære om kildene til CHA's vedvarende innflytelse.
