«Aeneiden, bøker 7–12. Appendix Vergiliana» er et betydningsfullt verk av den romerske poeten Vergil, også kjent som Publius Vergilius Maro, født i 70 f.Kr. nær Mantua. Vergil mottok sin utdannelse i Cremona, Milano og Roma, og til tross for sin beskjedenhet og svake helse, ble han en sentral skikkelse i den litterære verden. Han trakk seg tilbake til sitt hjemland for å leve en roligere tilværelse, hvor han ble påvirket av en gruppe poeter og muligens bidro til flere av de omdiskuterte verkene i de vergilianske manuskriptene. Hans anerkjente produksjoner er skrevet i perfeksjonerte heksametre, som de ti kunstneriske bukoliske diktene kalt Eclogues, som tar for seg pastoral livsstil og kjærlighet, og som er inspirert av Theokrits idyller. Etter Eclogues fulgte Georgics, et didaktisk verk i fire bøker som utforsker jordbruk, trær, klauvdyrene og biene. De siste årene av Vergils liv ble viet til hans store episk verk, «Aeneiden», som tar for seg Roma sine opprinnelse gjennom Aeneas fra Troja. Denne episke fortellingen, inspirert av keiser Augustus, er preget av både homerisk metrikk og stil, og fremhever den kulturelle og politiske betydningen av Roma.
