Afrikansk frigjøring blir ofte sett i lys av heltemot, men sjeldent vurdert som en tankestrøm. Selv Sartre, i sitt forord til Frantz Fanons banebrytende verk 'The Wretched of the Earth', skildrer den 'innfødte' som en med spente muskler, klar til å eksplodere i opprør. Det synes som om den afrikanske og svarte personen nektes muligheten til å delta i filosofisk tenkning, og fremstilles ofte som drevet utelukkende av frustrasjon og sinne. I sin nye bok kartlegger Stephen Chan den lange historien om afrikansk politisk tenkning, fra dagene med nordamerikansk slaveri, via utviklingen av moderne afrikansk nasjonalisme og de utfordringer mange nye stater har måttet møte, til dagens afrikanske politiske filosofi som utfordrer verden som likemenn. Han dykker dypt inn i livene og ideene til fremtredende skikkelser som Marcus Garvey og Kwame Nkrumah fra den postkoloniale generasjonen, til Biko, Mandela og Ellen Johnson Sirleaf. Chan viser hvordan deres lederskap ikke kan skilles fra deres tanker, og heller ikke fra de litterære gigantene som Fanon, W.E.B. Du Bois og Ngugi wa Thiong’o. Dette verket er ikke en hagiografi: Chan tar en kritisk tilnærming.
