I "Água Viva" forsøker Clarice Lispector å 'fange nåtiden'. Gjennom sine direkte, konfesjonelle og ufiltrerte meditasjoner tar hun for seg alt fra liv og tid til parfyme og søvn. Disse refleksjonene er både merkelige og hypnotiserende i sin følelsesmessige kraft, og har hatt en betydelig innflytelse på mange kunstnere og forfattere, inkludert en brasiliansk musiker som leste boken hele ett hundre og elleve ganger. Til tross for sin tilsynelatende spontanitet, er dette et mesterverk som omorganiserer språket og leker med grensene mellom virkelighet og fiksjon.
