I «La Hora Violeta» utforsker Fernando Aramburu den dype og komplekse smerten som foreldrene bærer når de mister et barn - en smerte som knapt kan beskrives med ord. Boken fungerer som et unikt dokument som setter lys på den forferdelige virkeligheten for foreldre som lever med tapet av sine barn, en opplevelse som savner et ord i språket vårt. Mens foreldrene til avdøde barn forblir uten en passende betegnelse, er de dømt til å bære en usynlig byrde. Boken tar for seg det evige tapet av et barn som aldri vil vokse opp, aldri vil oppleve universitetet, kjærligheten eller livet som vi kjenner det. Dette tapet etterlater foreldrene i en konstant «violet time», der kroppen deres fortsetter med tiden, men sjelen står stille, fanget i et øyeblikk av evig sorg. Gjennom denne gripende teksten inviterer Aramburu leserne til å reflektere over livet, døden og de uendelige minnene som følger med et slikt ubeskrivelig tap.
