I denne sjette samlingen fra en kjær amerikansk poet inviteres leseren til å reflektere over fremmede vi møter i andre, men også i oss selv. Taleren i "Old Stranger: Poems" ber om å bli sett og kjent, selv når hun konfronteres med aldring og egen dødelighet. Til tross for at vi blir eldre, finnes det alltid en mystisk fremmed i oss som vi ofte ikke er klar over. Er vi noen gang i stand til å virkelig kjenne oss selv? Boken utforsker hvordan intimitet kan ta mange former; noen ganger er fremmede nær og kjære, noen ganger er det taleren som snakker til seg selv, mens andre ganger er det en person i diktet som første gangs kan fremstå som en fremmed, men som viser seg å være gjenkjennelig på ulike måter. Vi ser tilbake, men samtidig er vi dypt forankret i nåtiden. Dette skaper en drømmeaktig og deilig mellomtilstand av tidens flyt. Diktningen er svevende og føles lett, selv om temaene som utforskes er tunge og tidvis mørke.
