I "The Goodbye World Poem" utforsker Turner sine dype følelser knyttet til tapet av sin kone, som døde av kreft. Gjennom en serie poetiske meditasjoner tar han leseren med inn i det stille 'etter' som følger etter et dødsfall. Etter å ha mistet sin kone, far og beste venn på kort tid, reflekterer Turner over disse relasjonene ved å bruke tidens kompliserte linser. Han vever minner fra fortiden sammen for å avdekke den mangfoldige historien som former ens psyke. Samlingen av dikt er preget av en gjentakende bevegelse mot nedsenkning — enten det er i havet eller i det underbevisste. Denne boken kan ses på som en poetisk biografi, en reise gjennom selvets indre liv som samler all kjærligheten og all sorgen i møtet med døden. Diktningene er ment å være feirende og sublime, og gir en dyp forståelse av hva som skjer med våre minner når vi dør. Systematikken i tekstene tilbyr leseren en mulighet til å bli et fartøy for denne erfaringen.
