I boken "The Wild Delight of Wild Things" tar Turner oss med på en gripende reise gjennom sorg og kjærlighet. Disse diktene fungerer som en hjertelig hilsen til Turners avdøde ektefelle, poeten Ilyse Kusnetz, som levde fra 1966 til 2016. Samtidig er verkene en hyllest til vår planet, som står overfor den sjette masseeksinasjonen. Gjennom en dyp utforskning av sorg, navigerer Turner i de hybride grenselandene mellom sjanger, hvor refleksjoner om kjærlighet og tap viskes ut av skillet mellom poesi og lyrisk prosa. På italiensk er ordet 'stanza' forankret i meningen 'rom'. Slik tar vi et skritt fremover, stykke for stykke, rom for rom, side for side, og fyller våre armer med alt vi kan bære fra fortiden. Dette er kunsten å overleve. Deep, uendelig sorg lærer oss å bo i minnenes hus – det pulserende, temporale landskapet fra fortiden – hvor vi kan være sammen med de døde vi elsker en gang til.
