I boken "All gjeldende fornuft" tar Wencke Mühleisen med leseren på en reise gjennom lengselen etter klarhet i tankene, hvor følelsene også har en viktig plass - ikke bare rasjonell fornuft. Gjennom intime brev adressert til en livsledsager, en venninne og til et ukjent "du", utforsker avsenderen sitt indre liv og sine dype lengsler. Brevene er et uttrykk for et sterkt ønske om forandring og frihet, et opprør mot det ensidige i rasjonalitet og målstyring. Mühleisen, med utgangspunkt i den aldrende kvinnens ofte usynlige rolle i samfunnet, skriver med både inderlighet og alvoret som preger hennes tanker. Hennes budskap er klart: det er mulig å ta gode avgjørelser i strid med all gjeldende fornuft. Som en markant stemme i samfunnsdebatten har Mühleisen alltid vært en uredd forkjemper for fellesskap, individuell utfoldelse og retten til å forme egne skjebner. I "All gjeldende fornuft" viser hun seg sårbar og reflekterende, noe som har fått kritikerne til å rose hennes evne til å kombinere selvkritikk med kulturkritikk på en oppriktig måte. Dette er en bok for dem som ønsker å tenke sammen med forfatteren og dykke dypere inn i virkeligheten, som strekker seg utover det tradisjonelle rommet en roman vanligvis tilbyr.
