I 'All Souls' forvandler Saskia Hamilton medfølelse, frykt, forventning og minne til kunst av høyeste kvalitet. Her blir dommen satt på vent når diktene og de lyriske fragmentene gjør opp en liste over sannheter som leder oss gjennom natten, der vi konfronterer vår dødelige håp, inn i dagens lys. Men selv dagslyset – med sine unnvikende og ubrytbare tall, 'rastløst, / uregelmessig lys og skygge, våknet' – kan ikke lindre overlevelsens krise som ligger i kjernen av denne samlingen. Preget av en ny åpenhet og frihet, en ny måte å uttrykke seg på som i seg selv er en studie av hva som kan og ikke kan sies, gir diktene innsikt i Hamiltons sinn og hennes treffende beskrivelser av hverdagslivet: 'asfalten, fløyelsaktig i regnet.' Den sentrale delen av diktene vibrerer med en spøkelsesaktig, radioaktiv oppmerksomhet, med omsorg uten begrensninger av tid eller rom. Deres umulige oppgave er å anerkjenne og lindre lidelse med et blikk som både utvider og innskrenker sitt fokus.
