«Allegories of Reading» er et betydningsfullt teoretisk verk av Paul de Man, hvor han utvikler en lesemåte og tolkning basert på fremragende tekster av Rousseau, Nietzsche, Rilke og Proust. I disse tolkningene tar de Man utgangspunkt i uløste utfordringer innen de kritiske tradisjonene som disse forfatterne har skapt, og han vender tilbake til de spesifikke stedene i teksten hvor disse problemene er mest åpenbare eller dypt reflekterte. Gjennom en nærsyning av tekstene utarbeider de Man en mer generell modell for tekstforståelse, der han viser hvordan de tematiske aspektene av tekstene — deres påstander om sannhet eller usannhet, samt deres verdier — er knyttet til spesifikke figurer som kan identifiseres og beskrives. Beskrivelsen av synkroniske substitusjonsfigurer fører, gjennom en indre logikk innebygd i strukturen av alle tropeformer, til utvidede, narrative figurer eller allegorier. De Man stiller spørsmålet om hvorvidt slike selvgenererende figursystemer kan fullt ut redegjøre for de intrikate betydningene i teksten.
